onsdag 14. september 2011

Hykleren Ole.

Idrettsutøvere er spesielle folk. Syklister er ekstra spesielle. Å leve med en slik en er.... Vel, la oss kalle det "utfordrende".
Treningen er alltid i fokus, selv de dagene den ikke er det. Da kaller de nemlig treningen "restitusjon", men spør du meg er det bare en dårlig unnskyldning for å ligge på sofaen med beina høyt.
For en idrettsutøver passer det aldri å bli syk, ergo må de for enhver pris unngå mennesker som hoster eller harker litt ekstra. Det spiller ingen rolle om det ender med at de reiser hjem fra julemiddagen med kjærestens besteforeldre, syklingen kommer først. Maten står allerede på bordet, men det hjelper lite når et familiemedlem sier han hadde influensa FORRIGE UKE. Ja, jeg er fortsatt bitter.

En annen ting som gjør syklister.... Igjen, "utfordrende" er et fint ord, er fokuset på vekt. De betaler 1000vis av kroner ekstra om det betyr noen gram lettere på sykkelen, og de har også et ekstremt fokus på egen vekt. Jeg antar at det blir for dumt å bruke tid og penger på å slanke sykkelen, om de selv har mulighet til å skrape vekk en kilo eller to på egen kropp. Mindre å bære på i bakkene. Det innebærer også mye fokus på mat. Sunn mat, riktig mat, næringsrik mat, pulvermat... Og det er jo fint for syklisten.  Utfordrende blir det når dette fokuset flyttes over på andre... For eksempel meg. Jeg er absolutt for lett og sunn kost, det er jo ikke slik at jeg forsøker å tviholde på bilringene mine. Men jeg er da glad i litt kos også.

I sommer, etter ferien i Italia, skulle vi direkte på sykkelritt i Belgia. Vi fløy til Tyskland, og fredag morning hadde vi en nesten 4 timers lang biltur foran oss. Etter en stund stoppet vi på en bensinstasjon for litt påfyll. Jeg hentet meg en vannflaske med kullsyre, og fant ut at jeg ville ha noe å knaske på også. 4 timer i bil er jo en stund. Jeg tok en titt i kake-hyllen, men samvittigheten skriker så fort øynene treffer noe med myk deig, hasselnøtter, sjokoladetrekk og ca titusen kalorier i hver bit.
Så fikk jeg øye på noe interessant:


"Grove" potetflak med urter, 70% mindre fett, og hele posen inneholdt ca 450 kcal. Ja, jeg vet at det er en hel middag. Og ja, jeg er også klar over at det hele er en ernæringsmessig spøk, at det sannsynligvis ikke er noe verre å spise noe i kakedisken. Men jeg liker å tro at det hjelper. Og det må jo være bittelitt bedre enn å velge en vanlig potetgullpose????
Uansett. Jeg var strålende fornøyd med valget, tok posen ned fra hyllen og skulle til å gå mot kassen.
Bak meg ventet Ole med et heller misfornøyd uttrykk.

"Potetgull?? Du skal ikke spise potetgull???" sa han med en nokså hånlig tone.
"Ehh. Jo. Jeg har lyst på potetgull og vi skal kjøre bil i mange timer" svarte jeg.
"Skal du spise hele den posen? Det er potetgull." igjen denne hånlige tonen.
"Jeg er klar over at det er potetgull, men det er 70% mindre fett enn i de andre posene" sa jeg, denne gangen med sammenbittetenner, og et stigende irritasjonsnivå.
"Det er fortsatt potetgull... Og er det ikke litt spesielt å sitte i bilen å spise potetgull a?" Ole vet virkelig ikke når han skal holde munn.

"NEI!!! DET ER IKKE SPESIELT!!! DET ER DET NORMALE FOLK GJØR NÅR DE ER PÅ FERIE OG MÅ SITTE FIRE TIMER I BILEN!!!! DA SPISER MAN POTETGULL!!!!! DET GJØR NEMLIG BILTUREN LITT KOSELIGERE!!!!!!!" ropte jeg med posen min i hånda.
"MEN HVIS DU SYNS DET ER SÅ JÆVLA EKKELT Å SITTE SAMMEN MED NOEN SOM SPISER POTETGULL SÅ SKAL JEG DA FAEN MEG SPARE DEG FOR DET!!" med dette som siste ordet, kastet jeg posen tilbake, marsjerte bort i en hylle med litt frukt og rasket med meg diverse sunnere alternativer.
"GULLERØTTER!!! ER DET GODKJENT KANSKJE??? EPLEBÅTER!!! FOR MYE FRUKTSUKKER KANSKJE???" jeg kan ikke si at jeg er spesielt veltalende når jeg er sint, men jeg tror Ole tok poenget. Tyskerne rundt oss glante mens Ole prøvde å dytte potetgullposen tilbake i kurven, forhåpenligvis med et snev av dårlig samvittighet.
Han forsøkte å si at jeg kunne spise hva jeg ville, men dette ble altså fangsten:



Syklisten ville også ha:

Men historien slutter ikke der. I helgen var vi nemlig på vei til Halden. Den bilturen varer bare halvannen time max, men vi måtte stoppe da også. Jeg rakk ikke frokosten og endte opp med Litago sjokolademelk (lørdag, okey?) og en grov baguett med ost og skinke.
Gjett hva Ole kjøpte...
Cappuchino (ikke med lettmelk hvertfall), baguett med KREMET KYLLINGSALAT og MAJONES, iste MED sukker og verst av alt; KANELGIFFLAR!


For en hykler! Her skal han altså trykke i seg det der? Mens jeg som var på sommerferie ikke fikk spise potetgull? Kanelgifflar er greit, men potetgull er bannlyst? Dette skal plasseres trygt i minneboka for å si det slik! Neste gang han kommenterer bil-snacksen min har jeg bare ett ord: KANELGIFFLAR!!!!

2 kommentarer:

  1. Jeg ler meg skakk!!!! (gi beskjed til Ole Chr. om at Jørn byr på både potetgull, cola og annen småsnacks ved neste besøk på Cross Centeret. Du er også hjertelig velkommen og det er uhøflig å takke nei :D)

    SvarSlett
  2. Dette høres veldig bra ut! Ole gleder seg... :-D

    SvarSlett